Storskog grensestasjon – grenseovergangen mellom Norge og Russland

Storskog Grensestasjon, Kirkenes, Grensestasjon Kirkenes, Leica M Elmarit 2.8 28 asph., Kodak Ektar

Den er ny, Europastraße 105, i alle fall i den norske delen og dermed også den eneste offisielle forbindelsen mellom Russland og Norge. Etter bare fem kilometer når den det eneste offisielle grenseovergangen mellom de to landene, Storskog Grensestasjon ved Kirkenes.

To land, to systemer – grenseovergangen Stroskog i Kirkenes mellom Norge og Russland

Grenseovergangen Grensestasjon Storskog – Borisgleb ligger omtrent 350 kilometer nord for polarsirkelen og er også den nordligste grenseovergangen i Schengen-området. Grensestasjonen ser tilsvarende iøynefallende ut her i den lille bygden Storskog, bare fem kilometer fra den lille havnebyen Kirkenes ved den isfrie arktiske havnen.

Den lille grenseovergangen mellom Storskog i Norge og Borisgleb i Russland er også knutepunkt for regionalt samarbeid i den arktiske regionen, og utvekslingsprogrammer mellom de to landene kjører akkurat her.

Historier på Grensestasjon Storskog

Den første grenseåpningen mellom Russland og Norge:

Russland og Norge var bare direkte naboer på slutten av andre verdenskrig. Finland som tidligere var alliert med det tyske riket, hadde direkte tilgang til Barentshavet. Men Finland mistet området for Russland.

Utviklingen av den kalde krigen mellom NATO og Warszawa-pakten var ikke nødvendigvis gunstig. Grensen mellom Norge og Russland ble systemgrensen over sine nesten 200 kilometer. Og det var nå helt stengt.

Frigjøringen av Finnmark for de røde våpnene fra den tyske Wehrmacht gikk imidlertid foran. Russerne og innbyggerne i Finnmark har alltid vært aktive handelsmenn.

Men nå sto alt stille. Hvis det var noe å avgjøre i korte grensesaker i korte grenseanliggender, nådde grensevaktene og politibetjentene på engelsk over det trange ingenmannslandet.

Men 20. juni 1965 kom nyheten fra Russland som en tordenbolt: Boris Glebs grense skulle nå åpnes for skandinaver, sa tjenestemennene på russisk side via det norske utenriksdepartementet og over grensen til Kirkenes. Et ID-kort eller pass alene bør være tilstrekkelig for å være i Russland i 24 timer uten visum, og inntil 48 timer etter søknad.

Det var bygget en veiforbindelse i Russland i tide for denne utnevnelsen og tenkte til og med på kontinuerlig gatebelysning.

Storskog Grensestasjon, Kirkenes, Grensestasjon Kirkenes, Leica M Elmarit 2.8 28 asph., Kodak Ektar

Storskog Grensestasjon, Kirkenes, Grensestasjon Kirkenes, Leica M Elmarit 2.8 28 asph., Kodak Ektar | © mare.photo

Norge ble overrasket fordi det ikke var noe sjekkpunkt for et mulig grenseovergang. I tillegg var det i Kirkenes rett og slett ikke mulig å gi mening om Russlands motiver.

For hva ville nabobyen Boris Gleb tilby? Et gammelt gresk-katolsk kapell? Men russerne lokket lokket med billig vodka, ønsket om russisk festliv ble født. Å krysse grensen til Russland kostet seks norske kroner, noe som medførte at IDen eller passet måtte deponeres hos grenseansvarlige.

Midt i den politiske forkjølelsen så Kirkenes noe som et signal om avgang og drømte om god forretning, spesielt i turistområdet med russerne som ville komme hit. Men i visjonene til nordmennene var det også muligheter for vestlige turister som ville ta et stopp her i Kirkenes på sin tur til Russland.

Men de eneste som krysset grensen, var full berusede nordmenn etter turen til baren til Boris Gleb. Det var vodka og andre alkoholiserte drømmer fra morgen til langt på natt for omtrent halvparten av de velkjente skandinaviske høye prisene.

I Norge ble det bare servert alkohol fra 21-årsalderen, i Boris Gleb var det allerede 16-åringen. Som en forholdsregel hadde russerne åpnet et intertouristherberge i Boris Gleb i tilfelle veien tilbake ville være for vanskelig under de gitte omstendigheter.

Men det gikk sakte opp for nordmennene – det er noe råttent i staten Russland. Fordi kontakten med den russiske befolkningen ble ekskludert og ingen russere kom til Kirkenes.

Men Kirkenes hadde nå et logistisk og økonomisk problem. Fordi så langt passet i Kirkenes måtte utstede rundt 100 pass årlig, men nå har volumet økt til rundt 1000 pass per måned!

En grensestasjon måtte bygges og bemannes, og det lokale fengselet muterte til en konstant overfylt nøktern celle. Mens de norske ekskursjonistene la igjen rundt 2800 euro om dagen i 1965, forårsaket de merkostnader på rundt 280 000 euro på norsk side.

Men det var ikke så lett å lukke dette grensehullet, tross alt, i sine grenseforhandlinger i 1949, bestemte nordmenn og russere seg for å endre grenseforskriften bare hvert femte år.

Og så gjensto den store bekymringen for at Russland kunne spionere på de berusede nordmennene. Fordi Nord-Norge var et sterkt militarisert område med viktige NATO-baser i den kalde krigen.


Flyktningkrisen på Grensestasjon Skorskog i 2015/2016: Den nyere historien på Grensestasjon Storskog med minst europeisk oppmerksomhet var en del av flyktningstrømmen til Europa. Mange mennesker druknet på den farlige Middelhavsruten. Og så var det mange mennesker som valgte ruten omtrent 350 kilometer nord for polarsirkelen. De fløy til Moskva, og reiste deretter med tog til Murmansk, 220 kilometer unna. Derfra gikk det i det høstlige arktiske klimaet med frost og snøfall i norsk retning.

Det er imidlertid forbudt å krysse den russiske grensen til fots, så et lite sykkelmarked etablerte seg raskt, der de russiske forhandlerne tilbød alt som i det minste viste den tidligere bruken som sykkel.

I tillegg kunne mange flyktninger ikke sykle i det hele tatt, men flaksen deres var at den russiske siden ikke har noen interesse for flyktninger i det hele tatt.

Nettopp ankommet til Norge, de helt uegnede syklene ble samlet inn av politiet, og en skrapeforhandler hentet disse kjøretøyene hver dag.

Selvfølgelig ville det være lett for flyktninger å kjøre bil over grensen til Norge. Men her vil enhver sjåfør av et slikt kjøretøy bli behandlet som smugler og tiltalt i samsvar med dette.

Norge sendte først flyktninger tilbake som allerede hadde oppholdsstatus i Russland, men etter bare 200 hjemfall nektet Russland å gjøre ytterligere tilbaketrekninger. I mellomtiden har de to landene blitt enige om å returnere flyktningene hvis de avviste flyktningene blir brakt til Moskva med fly.

I mellomtiden er det bygd et gjerde og antall flyktninger har falt til et akseptabelt minimum.

Leave a Comment