Store Molvik ved Berlevåg – og i enden av gaten er en strand full av søppel

Store Molvik, Berlevåg, Barentssee, Barentssea, Plastik Norway, Ishavsvejen, Kodak Ektar, Leica Elmarit M 2.8 28 asph. | © mare.photo

I den nordligste delen av Europa blir landskapet stadig mager og mer følsomt. Vi er overrasket over hva vi finner i dette bortgjemte og nesten ensomme miljøet. Og ikke bare i dette …

Store Molvik nær Berlevag – i fortidens fotspor. Og fremtiden

Store Molvik ligger omtrent 20 kilometer sørvest for Berlevåg og enden av den norske arktiske veien på Varangerhalvøya. Så hvis vi allerede er tusenvis av kilometer nordover, tar vi den siste 20 kilometer smale grusveien til det gamle fiskeværet Store Molvik i innkjøp. Kysten sies å være historisk i Store Molvik, i tillegg til utviklingen. Men det som venter oss i dette høyt berømte miljøet setter all vår fantasi i skyggen.

I begynnelsen av juli er vi på Varangerhalvøya og kjører over Ishavsvejen, ishavsveien, til Berlevåg. Herfra fører en smal grusvei til Molvik og Molvik butikk. Dette er imidlertid bare åpent om sommeren, i løpet av den lange vinterperioden, bare en offisiell rute for snøscootere parallelt med denne måten.

Fram til 1945 var Molvik et tradisjonelt fiskeoppgjør, som det flere ganger har funnet langs Norske Barentshavet. Men med tilbaketrekking av tyske brusdata ble alle bygninger i og rundt Berlevåg brent ned og folket ble utvist.

Store Molvik, Berlevåg, Barentssee, Barentssea, Plastik Norway, Ishavsvejen, Kodak Ektar, Leica Elmarit M 2.8 28 asph.

Store Molvik, Berlevåg, Barentssee, Barentssea, Plastik Norway, Ishavsvejen, Kodak Ektar, Leica Elmarit M 2.8 28 asph. | © mare.photo

Det som gjenstår er de høye strandveggene til grove rullesteiner, som ble opprettet i løpet av den siste istiden. Den siste seksjonen fører også gjennom et stort rullesteinsfelt som faller bratt ned mot stranden. Grusveien ender med en smal bro, uten rekkverk. Fordi parallelt med kysten strømmer i dette området, en bred og ganske dyp bekk, som renner veldig nær Tanafjorden.

Noen få enkle fiskerhytter er her, har sin opprinnelse i Store Molvik. Båtenes glidebaner har sannsynligvis overlevd den skumle ødeleggelsen av tyske soldater i 1845 og holdt seg som et antatt skrot. I dag serverer de sin gamle funksjon igjen og drar båter i land.

Store Molvik byr på vakre, men også mer utfordrende kystvandringer i begge retninger i dette karrige og beskjedne landskapet. Men så vakker som kysten av Tanafjord i Store Molvik er, er den strødd med plast. Store og små plastdeler, som nylig er kastet eller vasket opp for lenge siden, tildeles både fiskerier og private husholdninger.

Brukt opp plastbokser, revne fiskegarn, små bøyer, plastflasker, staver og ødelagte hansker …., mye av det som ligger her er også avhendt her, annet blir skylt opp med uvær og bølger. Om menneskene som bor her har en følelse av hva de gjør med det? Hjertet mitt blør ved dette synet og massene er så mange at vi ikke kan ta dem av oss selv.

Så som på dette stedet, i Store Molvik, ser det overalt langs Barentshavet. Med triste tanker forlater vi stedet, som ble ødelagt i 1945 av sinnssyke utenlandske makter. I dag er det menneskene som bor her som ødelegger denne vakre bukten, den vakre kysten ved Barentshavet av plastavfall.

Men jeg inviterer deg til å ta søppel og kassere det ordentlig. Takk !!! Selv om det ikke er ditt eget søppel. Hvis alle tar noe med seg og så lett gir noe tilbake til stedet der de er, hvor mye kan vi gjøre. Og selv som turister i virksomheten kunne vi vise at plastemballasje er fra i går. La oss gjøre det. For i morgen !!!

Leave a Comment