Møte i Sydvaranger Gruver Bjørnevatn Kirkenes

Sydvaranger Gruver Bjørnevatn, Leica M Elmarit 2.8 28 asph. Kodak Ektar

Vi må søke litt, så svinger vi av mot Pasvikdal og kommer raskt til den lille gruvebyen Bjørnevatn. En diger gravemaskin og et monument for gruvearbeiderne viser oss: her har vi rett – her ligger malmgraven Sydvaranger-gruveren Bjørnevatn.

Møte i Sydvaranger Gruver Bjørnevatn Kirkenes

Overfor ventehuset ligger den store spaden til en gravemaskin, i den lille gruvebyen Bjørnevatn, et moderne co. Vi må bare følge veien og deretter stå foran den store inngangsporten til gruveselskapet Sydvaranger Gruver Bjørnevatn.

Sydvaranger Gruver Bjørnevatn, Leica M Elmarit 2.8 28 asph. Kodak Ektar

Sydvaranger Gruver Bjørnevatn, Leica M Elmarit 2.8 28 asph. Kodak Ektar | © mare.photo

Men vi tar oss tid, puster stedet for sakte å komme inn i miljøet til Sydvaranger Gruver Bjørnevatn. Besøket i denne gruven nær Kirkenes var planlagt i lang tid, og derfor utvekslet vi ideer med det nye gruveselskapet på forhånd. Og derfor godtok vi gjerne invitasjonen til å besøke gruven.

Stillstand i Sydvaranger Gruver Bjørnevatn

Ingenting har flyttet hit på lenge. Porten som jeg nå står foran virker foreldreløs. Det er stengt. Tre historiske kjøretøyer fra 1950- og 1960-tallet er det nåværende besøkskortet til gruven i Kirkenes. Men de virker like glemt som Sydvaranger Gruver Bjørnevatn selv.

Været er like foranderlig som Sydvaranger Gruver Bjørnevatns historie i dag. Hvis det har regnet timer før, åpnes himmelen og vil gi oss gode lysforhold de neste to timene, før det nye mørke skybandet når oss igjen og kaster av ballasten.

Sydvaranger Gruver Bjørnevatn, Leica M Elmarit 2.8 28 asph. Kodak Ektar

Sydvaranger Gruver Bjørnevatn, Leica M Elmarit 2.8 28 asph. Kodak Ektar | © mare.photo

Så det er på tide å møte Egil, som vil ta meg rett over stiene til Sydvaranger Gruver Bjørnevatn. Egil har jobbet her til siste operasjonsdag, i dag tar han rundene med sin fem år gamle brune Labrador Retriever og fortsetter å gruble over de travle og travle dagene her på Sydvaranger Gruver Bjørnevatn. Han var heldig fordi han startet pensjonisttilværelse i starten av Sydvaranger Gruver Bjørnevatns konkurs.

Først tar vi veien til det beste utsiktspunktet til Sydvaranger Gruver Bjørnevatn. «Vær forsiktig på kantene ..» er et velmenende hint, fordi det noen ganger er noen hundre meter i dybden. For meg er dette en selvfølge, hvor ofte har jeg reist på store byggeplasser eller i uklart terreng. Hvert trinn må vurderes og håndteres. Egil sammenligner de robuste bakkene på Sydvaranger Gruver Bjørnevatn med Preikestolen, fordi han aldri ville komme til kanten – på grunn av sin høydeskrekk.

Ankom ved å jobbe i Sydvaranger Gruver Bjørnevatn

Om han har bodd her i lang nord og hva han skal gjøre den lange og mørke vinteren i dette området, vil jeg gjerne vite. Opprinnelig kommer Egil fra en liten by nær Oslo. Men den dagen han kom hit, ønsket han aldri å gå tilbake. Om vinteren drar han ut å fiske, spesielt den store kongekrabben med klørne så lenge vår åtte måneder gamle sønn, står med ham fast på menyen. I tillegg er det flotte skianlegg, hvis jeg allerede har sett dem. Ja, det kan være litt stormfullt her, allerede på Barebtssee. Og så snart solen kom ut, brukte han den fem meter lange Husvagnen, campingvognen. Stativet i nærheten av det vakre stedet Bugøynes, omtrent 40 kilometer entfernt.Dort må jeg dra dit en gang.

Sydvaranger Gruver Bjørnevatn, Leica M Elmarit 2.8 28 asph. Kodak Ektar

Sydvaranger Gruver Bjørnevatn, Leica M Elmarit 2.8 28 asph. Kodak Ektar | © mare.photo

I mellomtiden, når vi ankom utsiktspunktet, over to kilometer, strekker vi oss over dette kraterlandskapet i Sydvaranger Gruver Bjørnevatn.

Hvis det er bjørner i Sydvaranger Gruver Bjørnevatn, spør jeg ham og viser med et smil på de to kratersjøene. Tross alt er Bjørn oversettelsen for Bär og Vatn for vann. Faktisk var det en gang en innsjø der du kunne møte bjørner. For rundt fire år siden ble det sett bjørn her i Sydvaranger Gruver Bjørnevatn, samt rein. Dette er veldig spesielt, fordi mat ikke finner begge artene i dette kraterlandskapet. Det pleide å se ut som stedet vi står på. Bjørker og mose, bærbusker som knapt er høyere enn grunndekke og gress har formet omgivelsene ved foten av den sibirske taigaen.

Trist utsikt til Russland fra Sydvaranger Gruver Bjørnevatn

Nå vandrer blikket vårt til det høyeste punktet, til transmisjonstårnet. «Herfra har du en fantastisk utsikt over til Russland, spesielt til den lokale gropen i nikkel …» Siden alt er dødt for naturen, forgiftet. Noen ganger kommer skyen hit fra de enorme skorsteinen. Vel, det føles ikke riktig. Om han ville fiske i Pasvik eller drikke det lokale vannet, er jeg interessert. Han benekter begge ettertrykkelig.

Sydvaranger Gruver Bjørnevatn, Leica M Elmarit 2.8 28 asph. Kodak Ektar

Sydvaranger Gruver Bjørnevatn, Leica M Elmarit 2.8 28 asph. Kodak Ektar | © mare.photo

Men selv i denne gropen ble miljøet massivt ødelagt og forgiftet. Det er annerledes nå. Utgavene er veldig strenge i dag, og folk har store forhåpninger for begynnelsen av en ny start.

Egil ser på Leica M min, er litt overrasket over at jeg fotograferer analog i dag. Han har også en gammel Leica, som han pleide å fotografere for Arbeiderpartiet med. I dag må han bestille filmene i Tyskland. Jeg skal sende ham noen filmer, jeg lover ham.

Sleeping Beauty sove i Sydvaranger Gruver Bjørnevatn

Vi går sakte tilbake til sentrum av Sydvaranger Gruver Bjørnevatn-gruven og stopper foran de tre gamle kjøretøyene ved inngangen. Den enorme gravemaskinen og den like store tippbilen er fra rundt 1960, i mellom er en liten tippbil som antagelig var etter 1945 i bruk. For meg er den lille den vakreste anleggskjøretøy. Men den store dumperen kunne nå en totalvekt på 150 tonn og dermed ta opp mye av lasten.

Og så viser han meg de enorme portene i en uendelig lang hall. «… her blir kjøretøyene betjent …»

Sydvaranger Gruver Bjørnevatn, Leica M Elmarit 2.8 28 asph. Kodak Ektar

Sydvaranger Gruver Bjørnevatn, Leica M Elmarit 2.8 28 asph. Kodak Ektar | © mare.photo

Start på nytt i Sydvaranger Gruver Bjørnevatn

Egil snakker om fremtiden, som har startet igjen for Sydvaranger Gruver Bjørnevatn. Det som startet for over 100 år siden, vil endelig videreføres. De første sprengningene var nylig, et nytt spor er opprettet. Bulldozere skyver matjord til siden av berget, og snart vil kjøretøyene og anleggsmaskinene, som ikke er flyttet på 10 år, snart være forberedt på den gamle og allikevel nye bruken. I begynnelsen av gruvesesongen, sier han, har folk brakt utnyttelsen sin med rein til havnen åtte kilometer unna, inntil jernbaneforbindelsen på et tidspunkt var fullført. Den nye operatøren av Sydvaranger Gruver Bjørnevatn rekrutterer massivt fagarbeidere her i det ofte glemte og nesten forlatte nord, her i Sydvaranger Gruver Bjørnevatn.

Hjemme takk til Sydvaranger Gruver Bjørnevatn

Og så hvisker Egil til meg igjen om det nesten øde nord. «Du må besøke Vadsø og Vardø …». Men vi var allerede ved Varangerfjorden for noen dager siden, og jeg kan forstå entusiasmen hans godt. Enten vi har vært i Hamingsberg, det ville være det fineste stedet noensinne. Å, hvor rett han har det. Om ikke de nervestive veistrekningene med sine robuste skrånende kanter, for behovet som en reisende fra det nordtyske lavlandet noen ganger sterke nerver.

Han måtte ikke reise til Nordkapp, fordi han var for opptatt. Han elsker ensomheten og de fine timene i campingvogna.

Egil kommer til VW-bussen vår og hilser familien. «Har det bra …», vi sier farvel, slik du gjør det her.

Vi blir litt lenger på Sydvaranger Gruver Bjørnevatn, la dem fortsette å handle mot oss. Den mørke skyveggen har overtent oss igjen og slipper de første dråpene. Slik er det her i nord. Men vi vil komme tilbake og se hverandre når opencast gruven igjen bestemmer den daglige rutinen til Sydvaranger Gruver Bjørnevatn. Om noen måneder burde det være tid igjen.

Leave a Comment