Kjølnes Fyr Berlevåg på Ishavsvejen | Fyrar i Norge

Kjølnes fyr, Berlevåg, Eismeer, Nordmeer, Polarmeer, Eismeerstraße Norwegen, Kodak Ektar, Leica Elmarit M 2.8 28 asph. | © mare.photo

På vår tur langs Barentshavet besøker vi i Finnmark på halvøya Varanger, et av Norges nordligste fyrtårn. Han kan bare nås via Inshavsveien.

Kjølnes Fyr Berlevåg på Ishavsvejen | Fyrar i Norge – det varme lyset på Ishavsveien

Vi kommer ut av den drømmeaktige Kongsfjorden på den norske arktiske veien og oppdager like før fiskeværet Berlevåg et av de nordligste fyrene i Norge, Kjølnes Fyr, som ligger rett på Polhavet, Barentshavet.

Stolte 22 meter stikker denne snøhvite ut i det plan firkantede tårnet til Kølnes Fyr på himmelen. Og i et miljø der det ikke er dagslys i vinterhalvåret, men de kraftigere stormene, som man vil kalle dem i sør som nærmer seg katastrofe.

Kjølnes Fyr Berlevåg, 01.01.1929

Kjølnes Fyr Berlevåg, Juni 1929

Historien til Kjølnes Fyr begynner i 1900. For første gang blir det bygget et fyrtårn i et miljø der det ikke en gang er en vei til nabolandet Berlevåg. Alt byggemateriale til Kjølnes Fyr måtte bringes med skip og lastes i det robuste og farlige kystlandskapet. De bygde et ganske lite og enkelt fyrtårn og fyrte det med parafin og parafin. Hver uke ble 20 liter parafin tilsatt tankene.

Men rekkevidden til den første Kjølnes Fyr var veldig dårlig, fiskerne måtte komme nær kysten for å oppfatte dette svake lyset i det hele tatt. Så de ba om et mer moderne fyrtårn i 1913, dette ble også godkjent umiddelbart og ferdigstilt i 1916 og satt i drift 01. august 1916. Det svartmalte støpejernet Kjølnes Fyr hadde nå en høyde på 20,8 meter.

Kjølnes fyr, Berlevåg, Eismeer, Nordmeer, Polarmeer, Eismeerstraße Norwegen, Kodak Ektar, Leica Elmarit M 2.8 28 asph

Kjølnes fyr, Berlevåg, Eismeer, Nordmeer, Polarmeer, Eismeerstraße Norwegen, Kodak Ektar, Leica Elmarit M 2.8 28 asph. | © mare.photo

I sommermånedene fungerer fyrtårnene i Norge bare som landemerker i området med midnattssola og trenger ikke lys før august på grunn av den kontinuerlige lysstyrken. Siden første verdenskrig var i full gang, ble det bare brukt sekundær brann under krigen. Dette lå på andre nivå på Kjølnes Fyr. Dermed ble hvert blink 15. sekund avfyrt. Hovedbrannen ble deretter slått på fra 1918. Forbruket for belysning var ni kg olje per dag, totalt 1200 kg olje per år. Som allerede nevnt ble det ikke antent noe lys i sommerhalvåret.

I 1945 tjenestegjorde tre fyrvakter, inkludert deres assistenter, på Kjølnes Fyr, men under ledelse av den tyske okkupasjonen. Oppgavene inkluderte nøyaktig logging av oljeforbruk, dette måtte alltid undertegnes og vitnes av en assistent.

I 1945 kom det som måtte komme. Hitler og hans håndlangere hadde brent Europa, og nå var jegerne selv blant de jagede. Den russiske kampanjen, tidligere mislykket fra Finnmark ut, brakte de tyske okkupantene på defensiven, de måtte flykte. Men de gjorde det bare i blind, idiotisk lydighet, der de brant og ødela alt, slaktet storfe og drev folk bort. Finnmarken brant, og også Kjølnes Fyr ble spart like lite som nabolandet Berlevåg.

Rett før evakueringen av folket i Berlevåg avfyrte useriøse soldater mer enn 100 14,5 cm granater fra et kystbatteri omtrent fem kilometer unna til Kjølnes Fyr, og ødela det nesten fullstendig. Utrolig!

Kjølnes fyr, Berlevåg, Eismeer, Nordmeer, Polarmeer, Eismeerstraße Norwegen, Kodak Ektar, Leica Elmarit M 2.8 28 asph. | © mare.photo

Kjølnes fyr, Berlevåg, Eismeer, Nordmeer, Polarmeer, Eismeerstraße Norwegen, Kodak Ektar, Leica Elmarit M 2.8 28 asph. | © mare.photo

Umiddelbart etter tilbaketrekningen av den tyske Wehrmacht ble det bygget en midlertidig brann med en enkel lykt i stedet for Kjølnes Fyr. Fiskerne kom tilbake til Berlevåg og begynte å tjene penger igjen. Og hvis du tilbringer litt tid i Barentshavet om vinteren, vil du oppleve en følelse av utfordringen til folket på dette stedet. Så de kunne ikke klare seg uten en fungerende Kjølnes Fyr i fremtiden.

Umiddelbart var planleggingen for den nye Kjølnes Fyr i gang, som samtidig skulle oppgraderes til dagens moderne teknikk. Fra 1947 bygde et team på 40 mann ved dagens Kjølnes Fyr, som de fullførte etter to års bygging.

Den nye Kjølnes Fyr hadde nå en tårnhøyde på 22 meter, så signalet er 25,7 meter over høyvannnivået og kan sees 15 nautiske mil bredt, noe som tilsvarer 27 kilometer. Kjølnes Fyr-komplekset omfattet også to bolighus, fire ytre skur, fire naust og krafthuset for det nå elektrifiserte anlegget.

Fra 1957 kom Kjølnes Fyr med en 110 volt transformator til strømnettet og ble supplert med et tåkehorn, også kalt tåkeur. Fra 1959 kom Berlevåg til veinettet og var nå, så vel som Kjølnes Fyr, tilgjengelig med bil.

Siden 1989 har Kjølnes Fyr blitt automatisert i Norge så vel som i mellomtiden alle andre fyrtårn, i dette tilfellet med et energisparende 12 volt nett.

I mellomtiden leies uthusene under vurdering av naturvern og monumentvern av Sjøfartsverket.

Leave a Comment