Historie om flyulykken ved Torghatten ved Brønnøysund 6. mai 1988

Flugzeugunglück Torghatten 6.Mai 1988 Brønnøysund

Det er steder som har en historie. Så vakkert som stedet er og så fortryllende, er det ofte nok en trist hendelse til at de berørte forbinder det. Vi besøkte en og kom over følgende historie.

Flystyrt ved Torghatten ved Brønnøysund, 6. mai 1988

Det er fredag ​​6. mai 1988. Forberedelsene til konfirmasjonshelgen er i gang i Brønnøysund. Utenfor, rundt Torghatten, er det tykk tåke og duskregn. Klokken 20.28 melder offiseren: «tre grønne» og betyr indikatorlysene som bekrefter de utvidede flyhjulene i sin låste stilling.

Noen sekunder senere bruker en passasjer som sitter på et sammenleggbart sete ved siden av cockpiten nødteknologien for å finne ut om hjulene ikke kunne forlenges.

Selv etter denne informasjonen engasjerer denne passasjeren piloten i en samtale. Piloten ville nå måtte konsentrere seg om landingstilnærmingen til Brønnøysund. Men navigasjonen styres ikke av denne distraksjonen, og mange kontroller blir ikke utført.

Piloten har ingen utsikt på grunn av været og er tre grader unna selve banen. I tillegg synker flyet til 550 fot fire nautiske mil tidlig. Dette er hva autopiloten er satt til, men den burde vært satt til 1500 fot.

Maskinen flyr nå automatisk direkte til Torghatten. Et forsøk på å trekke flyet opp i siste øyeblikk mislykkes. Fokker F28 krasjer på Torghatten-massivet.

Om kvelden på Brønnøysund lufthavn 6. mai 1988

Roger Moe, Toves mann, jobber som vaktmester ved helikopterbasen i Brønnøysund. Sønnen Terje holder til hos søsteren. Hans kone jobber som kontorist i byadministrasjonen. Klokka 20.20 skulle hun lande med fly. Roger Moe drar til ankomsthallen i tide.

Men helt sjokkert og med tårer i øynene kommer en ansatt i flyselskapet Widerøe mot ham fra tårnet. Noe skjedde med flyet.

Håper på at Roger Moe vil reise tilbake til arbeidsplassen sin, snakke med familien på telefon og prøve å svare på pressehenvendelser. Han ser brannvesenet bevege seg over rullebanen. Men Roger Moe er sikker på at linje 710 på Torghatten ligger i ruiner. Og med dette styrte også kona. Flyet skulle egentlig fortsette å fly til Bodø.

Vanligvis kan du være en Torghatten på avstand, men i dag er han pakket inn i sidelinjen. En lokal innbygger hadde hørt flystøyen og deretter et høyt smell. Han ringer umiddelbart nødanropet.

Redningsaksjonen på Torghatten

Det blir raskt klart hvilken maskin som har krasjet. Det er nå viktig for redningsmannskapene å få oversikt. Hvor er ruskene, hvordan kommer du til vraket, hvor mange skader som kan reddes og hvor mange kropper som må gjenvinnes. En utfordring for redningstjenesten i lille Brønnøysund.

Fortsatt i håp om overlevende, kom mange frivillige til ulykkesstedet i tillegg til brannvesenet for å hjelpe. Du lytter til den minste lyden, den minste klynken. Men alt som gjenstår er knitring av de mange spredte brannene, som umiddelbart slukkes. Overalt lukter det parafin. Det er en død stillhet over ulykkesstedet.

Redningsmannskapene har aldri sett så mye død, og de vil bære disse bildene for alltid. De vil komme tilbake og møte de pårørendes håpefulle og trygle øynene om at det ikke er noe håp.

Etterforskerne vil snart være på ulykkesstedet. I tillegg til å søke etter årsaken, må de også identifisere de mange kroppene. I tillegg til havarene, blir bagasjen hentet og om mulig tildelt de reisende. Men redningsmennene finner også kjente fjes. Fordi ni personer kommer fra Brønnøysund og nesten alle kjenner alle her. Det vil ikke være lett å utføre tjenesten din i egen forferdelse, samtidig som du må fortelle pårørende den triste vissheten om at det ikke blir flere gjenforeninger.

Mange av de ansatte vil bli påminnet om katastrofen hver gang de nærmer seg en Widerøe-maskin, mange vil aldri glemme lydene og bildene og lukten fra ulykkesstedet.

Opparbeidingen

Roger Moe mistet kona og sønnen mistet moren. Mange skjebner er blitt forseglet på få sekunder. Men Roger Moe alene saksøker flyselskapet fordi denne ulykken var forårsaket av grov uaktsomhet. Flyselskapet Widerøe er ikke samarbeidsvillig, tvert imot. Det er skremt, det er truet. Du prøver å hente ham med latterlige summer.

I desember 1993 ga Roger Moe opp og gikk med på et forlik. Han mottar 825 000 kroner (ca. 82 000 euro) i erstatning for smerte og lidelse og hevder ikke at ulykken var forårsaket av grov uaktsomhet. Men hvis man leser den endelige rapporten fra den offisielle etterforskningen, opprettholdes dette kravet der.

Sønnen hans lider av tapet av sin mor i lang tid, Roger prøver å balansere det han kan. Men han vil aldri erstatte moren, han kan ikke være mer enn far. Han blir hjemme og tar en liten enkepensjon. Han vil få støtte i omsorgen for sønnen fra sin mor og svigermor de neste årene.

Roger Moe må takle ulykken på egen hånd, han behandles ikke på noe tidspunkt psykologisk. Han finner en stopp i Freundeskreis. Sønnen hans vil senere ha inntekten som kokk.

Den verste flystyrten etter 1972

23. desember 1972 ble 40 av 45 innsatte drept i en flyulykke 16 kilometer fra det som den gang var Oslo Fornebu lufthavn. Under landingstiltaket hadde flykapteinen en privat radiosamtale med flygelederen over juletrær og kom dermed av banen.

Historien om den nest verste flyulykken i Norges historie, 6. mai 1988 I Brønnøysund / Torghatten forsket vi i norske medier og i den offisielle sluttrapporten fra flyetterforskningen. En plakett på Torghatten minnes denne tragiske ulykken.

[wpgmza id=»19″]

Leave a Comment