Hamburg – min by

Jeg har et veldig personlig forhold til Hamburg. Nærmere bestemt til Altona og St. Pauli. De to som aldri ville være foreldrene mine møttes her. Og det var de heller ikke. Jeg vokste opp med de to som ønsket å bli foreldrene mine. Og det var.

Og jeg vokste altså ikke opp der jeg egentlig kom fra, men mye lenger sør. Og likevel hadde Hamburg allerede noe magisk for meg da jeg bare skulle på skolen. Forøvrig uten å ha vært der noen gang. Men inne hørte jeg det dempet tuting fra skipene, mas og mas i havnene eller på kaia. Min lengsel etter dette stedet var så stor da jeg ikke engang visste hvilken forbindelse jeg hadde med Altona og St. Pauli.

Han var forvalter på hansaen, hun jobbet i en forbruker. Ja, denne lengselen må komme fra ham. Lengselen etter havet. På avstand. Til port. Jeg gjorde karrieren min ganske tidlig, jobbet over hele Europa og bodde på ganske dyre hoteller. Men det var noe som fikk meg til å kaste alt. Å endelig følge min lengsel. Min lengsel etter havet.

Siden den gang har jeg blitt tiltrukket av byen igjen og igjen, nærmere bestemt Altona og St. Pauli. Og så står jeg på kaia og har disse bildene foran meg. Fra frakteskipene. Korsfarerne. Fra fortøyerne og fiskeselgerne. Jeg hører den livlige praten, skipshornet, den metalliske lyden fra den høye jernbanen og bølgenes brak mot brygga. Alle disse bildene ser jeg i svart-hvitt. I gråvær. Ja, Hamburg er grått. Og kanskje er det den vakreste gråen i livet mitt.

Så jeg går ikke glipp av muligheten til å ta en dagsbillett fra HVV, som jeg gjør på hver tur til Hamburg, for å komme på en av disse hektiske HAPAG-fergene som lander og går igjen og kanskje et øyeblikk for å se verden rundt meg med øynene se hvem som ikke ville ha meg.

Melankoli, havneromantikk, St. Pauli-historier. Uansett hvordan. Jeg går opp. Hold ansiktet mitt i den kjølige vinden og føl deg hjemme et øyeblikk. Jeg smiler. Glad for å ha foreldre som ville. Og fikk også lov til det. Glad for å ha et sted som ønsker meg velkommen. Og jeg aksepterer det med glede som mitt indre hjem.

I dag er Hamburg grå igjen. Som i drømmene mine. Hamburg. Min by.

Leave a Comment