Den nordligste kirken i Europa * – Gamvik Kirke på Nordkyn

Gamvik, Nordkyn, Nordkinn, Finnmark, Kodak Ektar, Leica M Elmarit 2.8 28 asph. | © mare.photo

I Norge hører kirkene til kultur som trollene. Kirken har gjort spranget fra vikingenes tro på guder til kristen tro. Norge var en gang et av landene med flest misjonærer. I dag besøker vi en kirke som er noe som en stein i brenningen.

Den nordligste kirken i Europa * – Gamvik Kirke på Nordkyn

Europas nordligste kirke, Gamvik Kirke, er også den nordligste kirken i Norge. Gamvik Kirke er også en av de yngste kirkene i Norge, og det har en trist bakgrunn. For under tilbaketrekningen av den tyske okkupasjonen ved slutten av andre verdenskrig, skulle ingen stein være igjen på hele Finnmark og her på Nordkyn. Disse blinde stedfortredende agentene til Satanisten og tyrannen Adolf Hitler stoppet ikke ved en kirke. Men fra starten av:

* på fastlandet

På besøk i Barentshavet – vi nærmer oss Gamvik Kirke

Den lille fiskerlandsbyen Gamvik nord i Nordkyn har vært bebodd i lang tid, men den første kirken ble først bygget i 1894. Før det besøkte samene, som er hjemme i denne regionen, kirken sin på den sørlige Tanafjorden, i Gullholmen. Med innvielsen av Gamvik Kirke ble imidlertid den lille tømmerhuskirken med et lite tårn i Gullholmen tatt ut. Den første kirken i Gamvik hadde 260 seter.

Det lille samiske kapellet i Gullholmen var i Tana til 1858. Men det var alltid en utfordring og også en vurdering av hvordan man kunne tilby folk noe sentrale og lett tilgjengelige steder på denne ugjestmilde halvøya Nordkyn, som ofte bare er tilgjengelig fra sjøen.

Så kom andre verdenskrig og dens grusomme slutt, spesielt for Finnmark. Fordi av bekymring for at de fremrykkende russiske troppene kunne bruke de eksisterende strukturene for en raskere fremgang, skulle alt rases, alt skal brennes. Den tyske Wehrmacht stoppet ikke på hellige steder som en kirke som Gamvik Kirke.

I Gamvik, om morgenen 5. november 1944, ble folk truet med vold for å komme seg på tyskernes båter og bli ført til områder sør for Lyngenfjorden. Trebygningene ble deretter tent etter hverandre, telefonlinjer ble kuttet og broer ble sprengt. Ingen fiskebåt kan brukes etter denne handlingen.

Så brant det om kvelden 5. november 1944, Gamvik Kirke. Kan du spotter Gud verre? Gamvikfolket ville ikke feire jul i år, de ville være avhengige av nåden i leirene der de ville bli plassert. Fordi frøene var heller andre klasse mennesker i Norge.

Gjenoppbyggingen begynte rett etter krigen. De fordrevne var spredt over hele Norge siden november 1944. De ville hjem igjen så snart som mulig. De ønsket å være sammen med naboer, venner og arbeidskolleger igjen. De ønsket å feire deres tjeneste sammen igjen på Gamvik Kirke. Da de ankom satt de ingenting igjen. Slik ble provisoriske brakker først bygget for å gjøre det mulig for gjenoppbyggingsarbeiderne å ha en infrastruktur.

Men folket søkte raskt sitt sentrum igjen, der de kunne samles og møtes. En ny kirke var kostbar og logistisk foreløpig ikke gjennomførbar. Men i det minste bestemte de seg for å ha en mellomkirke. Den ble bygget av frivillige håndverkere i form av en stor brakke med et tårn. Det ble høytidelig innviet 7. desember 1947 og skulle tjene som et sted for tilbedelse og møteplass til 1956.

Så begynte byggingen av den nye Gamvik Kirke. Den nye Gamvik Kirke ble bygget av stein og betong og ble innviet 27. april 1958 av biskop Wilg og overlevert til samfunnet. Etter krigen var biskop Wilk ansvarlig for gjenoppbyggingen av de ødelagte kirkene og restaureringen av de skadede kirkene i Finnmark.

De to donerte lysestakene ble hentet fra mellomkirken inn i den nye Gamvik Kirke.

Helt fra starten ble den nye Gamvik Kirke tenkt som en arbeidskirke. Dette betyr at Gamvik Kirke kombinerer forskjellige funksjoner under ett tak. På den ene siden har den et tilbedelsesrom med 224 seter og en variabel menighetshall med 80 seter. Dette er Gamvik Kirke kirke og menighetshall i ett. Overfor Gamvik Kirke er kirkegården bak lave murer og en liten jernport.

I dag er Gamvik Kirke et av de norske kulturminnene og er oppført i landets antikvariske bokhandel under nummer 84229.

Leave a Comment