«en gang full vafler, takk | os drivstoff i landhandelen Kongsfjord

Kongsfjord, Landhandel, Kodak Ektar, Leica M Elmarit 2.8 28 asph. | © mare.photo

På en av våre mange turer gjennom Skandinavia oppdager vi en gammel landshandel på Polhavet. I slike butikker er det virkelig alt. Fra bensin til ferske vafler. Vi oppdager kanskje den mest nordlige og dermed en av de få gjenværende jordbrukshandelen i verden.

Museum, bensinstasjon, kafé, jernvarehandel og dagligvare, kort Kongsfjord: kort stopp. Eller litt lenger

Det er en merkelig følelse å slå av den europeiske E6-veien og kjøre den lange veien til nordspissen av Varanger-halvøya. Vi har ikke store forventninger til dette miljøet ved Barentshavet. Men snart blir vi fascinert av dette karrige og kuperte, nesten milde landskapet med dets myke former. Vi følger den eneste forbindelsesveien og ser bak en kurve på Kongsfjord, en liten fiskevær foran Berlevåg. Det er her Eismeerstraße begynner. Så spennende som det er nå, oppdager vi Kongsfjord-gården i den lille byen, kanskje den mest nordlige landhandelen i verden. Vi kan ikke la være å bli. I et langt øyeblikk.

Gamle metallskilt og en like gammel bensinpumpe på og foran det hvite trehuset til landbrukshandelen Kongsfjord rett på ishavsveien får hjertet til å hoppe. Hvis jeg allerede har sans for ikke-elektronisk og enkel teknologi og design, etterlater denne dekorasjonen på landbrukshandelen i Kongsfjord meg alt annet enn kaldt.

Det er ikke en dekorasjon i det hele tatt, men bevaring av en tid da det hele hørte til normaliteten i Kongsfjord. Jeg drømmer. Jeg overbeviste raskt familien min om å avbryte turen akkurat her, noe vi absolutt trenger. Bensinpumpen er ikke lenger i drift i dag, men den minner om tiden da man hadde litt mer tid til hverandre og ikke sammenlignet hver krone og hver euro.

Fantastisk ekte landshandel Kongsfjord

Jeg rister på hodet for å våkne opp av drømmen min, men gleden ved dette stedet, om landhandelen Kongsfjord, er skrevet i ansiktet mitt. Vi kommer inn, lukker dørene til Kongsfjord-gården sakte og nesten from. Naturligvis har den lille datteren vår oppdaget iskremben raskt, men vi ser først på bakdisken. Brød, rundstykker og litt kake mens forsyningen varer. Rett overfor hvitmetallhyllene, så ta med deg alt du faktisk trenger for å leve: vanlige matvarer, litt verktøy og hageverktøy, rengjøring og kosmetikk, kjæledyrsmat, drikke … En trang trapp trapp fører til øverste etasje. Kort tid før det lille kjøkkenet grener seg, og som man ofte finner i Norge, er en stor kaffekanne med kopper og melk klar til å ta bort.

Vi ber om den norske klassikeren, som faktisk er så normal og likevel så spesiell i Norge for oss: vafler. Disse små hjertene vaflene, med en kremlignende konsistens som bare finnes i Norge: Rømme. Det ligner rømme eller creme fraiche, kanskje en touch syrlig. I tillegg er det en klatt med syltetøy, som blåbær.

Denne kombinasjonen ledsager oss hele turen gjennom Norge, og når den gjentar seg, er den spesiell for oss på alle steder igjen. Og så er det nesten en selvfølge å kunne bestille vafler også. Kaffen og iskremen til den lille tar vi oss med til overetasjen og undrer oss over det lille bildegalleriet, som følger oss opp.

En gang på toppen setter vi oss ved et av bordene, men kan ikke la være å gå rundt. Vi går langs veggene og dykker ned i de små naborommene. Fordi den lille kafeen også er et museum for Kongsfjord. Mange hverdagsgjenstander fra gamle dager dekorerer trepanelvegger, enten det er fra bensinstasjon eller fiske. Bøker og småting fyller hyllene, oljekanner som leker eller gamle magasiner.

De varme vaflene blir brakt til oss av den unge ansatte. Ja, om sommeren er det allerede mye som skjer her. Men de fleste er det bare å stoppe utenfor for å fotografere den gamle bensinpumpen. Over vinteren, men de ville stenge, og deretter komme enda for få lokale. Til og med skolen på stedet de hadde stengt, fordi det har vært færre og færre barn. Men den ene eller den andre kommer tilbake og bygger her i det minste fritidsboligen sin i en av de gamle havnebygningene. Men hun bodde et annet sted enn her, hun kunne ikke forestille seg det.

Kort tid etter kommer et norsk par og koser seg med kaffen. De kommer fra Oslo og forteller at de kommer hit hvert år mot nord Og så kommer de hit med hvert besøk her, i landhandelen Kongsfjord. Full kontrastprogrammet bare. De har booket en leilighet her i området, som hvert år. To uker skal de bo i Kongsfjord. Før de kjører hjem med BMW-godset sitt uten firehjulsdrift, 3000 kilometer mot sør.

Opplev i stedet for å ta bilder – Landhandel Kongsfjord

I vår tid i landet fortsetter Kongsfjord å bevege bobiler, hvis tak nesten er på bordhøyden, ta den gamle bensinpumpen foran butikken og brøl videre. Det er synd. Det er best å ringe hver av disse turistene til å komme inn, for å bo et øyeblikk, for å glede seg over et stykke hjem.

Ja, hjemme føler vi oss her et øyeblikk, i landhandelen Kongsfjord. Og så er vi nesten hektiske, ettersom klokka er 18.00. Og forlater raskt denne butikken. Bak oss fullfører den unge kvinnen. Butikkeieren av landhandelen Kongsfjord med sønn har kommet for å gjøre opp kassaapparatet. Så sitter vi i bilen, alle festet og kona mi er veldig svimmel. Vi følte oss invitert til at vi glemte å betale. Hun brumler raskt til døren til Kongsfjord jordbrukshandel og lar seg låse opp. Det ble tenkt, vi …. Men det er det minste vi kan gi tilbake til folket her i Kongsfjord, en selvfølge.

Nå fortsetter vi, Ishavsveien til Berlevåg. Og på vei tilbake, som vi allerede vet, kommer vi hit hit tilbake til Kongsfjord.

Leave a Comment