Begynnelsen av Det internasjonale Røde Kors i 1864

På en eller annen måte har Røde Kors alltid eksistert som en selvfølge. Men alt har sin begynnelse. Og i dette tilfellet er det i det dansk-tyske grenseområdet. Vi leter etter spor fra Røde Kors’ historie og besøker Düppeler Schanzen (Dybøl Banke). For første gang var det nøytrale observatører her under krigen i 1864.

Nå ble ikke Det internasjonale Røde Kors stiftet her men som kjent i Genève. Krigene i 1864 var heller ikke årsaken, men de sørget for de første utplasseringene av mennesker som bærer Røde Kors på et armbind og støtter de skadde på slagmarken.

Den 26. Oktober 1863 er oppgitt som stiftelsesdatoen for Den internasjonale Røde Kors-komiteen i Genève. Denne dagen utarbeidet en internasjonal delegasjon fra 16 land og 13 privatpersoner de ti resolusjonene om organiseringen av selve Røde Kors, men også om rettigheter og plikter til frivillige på slagmarken.
Hovedmålet er å lindre lidelsene til de skadde soldatene i krigsfeltene og gi dem best mulig og nøytral omsorg.
Fra første stund er det fastsatt at hjelperne i Røde Kors skal bære et hvitt armbind med Røde Kors som tegn på identifikasjon.
Men vi vet at det ikke stopper med stiftelsen av denne komiteen, men at den første utplasseringen ikke lar vente på seg. Og dette kommer mindre enn fire måneder senere med begynnelsen av den andre slesvigske eller tysk-danske krigen.
6. februar 1864 har de voldelige sammenstøtene pågått siden 1. februar. Mellom Oeversee og Sankelmark møtes prøyssere, østerrikere og slesvig-holsteinere på den ene siden og danskene på den andre. Det er et grusomt slakt, i løpet av få timer er 1393 soldater drept og mange flere soldater såret av kanonild og bajonetter.

For første gang i verden er det et militærsykehus. Denne skal settes opp i historiske Krog i Oeversee, som fortsatt fungerer som restaurant i dag. Over dette vaier flagget til Røde Kors, hvis symbol ikke er et kristent, men snarere viser det omvendte sveitsiske flagget.

Dagen etter strømmer folk fra Flensburg til slagmarken for å hjelpe. Denne handlingen gikk over i historien som Oeverseemarsch og arrangeres hvert år den 6. februar som en suvenir.

Men krigen er ikke over, drapet fortsetter. Bare skrekken fortsetter nordover. Der kommer det til den avgjørende kampen 18. april 1864 . 37.000 soldater fra de prøyssiske allierte møter 11.000 danske soldater. Kampen er hard med all hardheten. I løpet av få timer vil nesten 1000 mennesker miste livet og nesten 1500 mennesker bli skadet. Mer enn 3400 mennesker er tatt til fange og 29 er fortsatt savnet. For første gang er to observatører fra Det internasjonale Røde Kors til stede under denne krigshandlingen, den sveitsiske kirurgen Louis Paul Amédée Appla på tysk side og den nederlandske marinekapteinen Charles van der Felde på dansk side.

De sårede blir brakt til skolen i Broager, som er omgjort til sykehus, i en lang konvoi av hestetrukne kjøretøy og med bistand fra tallrike hjelpere og diakonisser som sykepleiere.

Leave a Comment