Christian Lassens Museum Jardelund | Langs grensen mellom Tyskland og Danmark

Hver liten by har i dag sitt eget museum. Vi oppdaget det lille landsbymuseet i Jardelund nær grensen mellom Tyskland og Danmark. Men er det verdt et besøk her? I dag er vi gjester på Christian Lassens Museum Jardelund.

For å være tydelig: ja, det er absolutt verdt det! Og på dette punktet avslører vi også hvorfor Christian Lassens Museum i Jardelund er så spesielt.

Egentlig er ikke Christian Lassens Museum i Jardelund et ekte museum i det hele tatt. Det er snarere en gård med gjestgiveri hvor siste eier rett og slett ikke har kommet tilbake. Alt er på sin plass her. Klesvasken i skapene, de støvete brennevinsflaskene i boden og lekene på det lille bordet på barnerommet. Selv såpen på den lille desserten med vaskeskålen er fortsatt i originalemballasjen, og plata er allerede satt på og venter på at grammofonen skal slås på.

Jeg er nesten redd jeg’ Blir kastet ut hvis den gjør det. Eier kommer tilbake. Men nei, jeg trenger ikke bekymre meg. I dag leder Gudrun Lemke meg gjennom rommene på Christian Lassenss Museum Jardelund og forteller meg historien om dette magiske stedet. Forresten, hvor vi umiddelbart føler oss hjemme

Bygget til Christian Lassens Museum i Jardelund er fra 1892. Det ville egentlig vært fra 1721 om ikke en brann i 1889 hadde ødelagt alt. Men slik ble Peter Lassen Hof, dagens Christian Lassens Museum i Jardelund, bygd opp igjen. Og så ingenting har blitt kastet siden den gang. Verken brudedressen eller dåpskjolen. Ikke engang ett av de mer enn tusen brevene. For ikke å snakke om de mange sykler og landbruksmaskiner.

Den siste beboeren på dagens Christian Lassens Museum i Jardelund var egentlig bonden Christian Lassen. Han ble født 8. juli 1908 og døde 4. september 2003. Han levde beskjedent, men han visste også hva han ville og gikk rett på vei. Han brydde seg egentlig ikke om andre likte hans mening.

Selv om han på den annen side igjen var veldig reservert og på noen måter sjenert for publisitet. Christian Lassen var en ekte bonde fra bunnen av sitt hjerte. Hans kjærlighet var til gården og dens dyr. Umiddelbart bak dette kom hans dype tilknytning til grenseregionen og fremfor alt til landsbyen Jardelund.

Den andre verdenskrigen var akkurat over, Christian Lassen gjorde alt som stod i hans makt for å stifte Sydslesvigforeningen SSF i Medelby allerede i 1945. Det gode samarbeidet mellom danskene og tyskerne i denne unike regionen var svært viktig for ham. I en årrekke var Christian Lassen også engasjert i SSW i kommunestyret.

I dagens Christian Lassen Museum kan du oppleve over 100 år med familiehistorie. Moren Lene Lassen mistet mannen sin i 1. verdenskrig i 1917. Så hun var der med ni barn, den 80 hektar store gården, 10 hektar med torvmyr og frem til 1943 den lille puben. Ett av barna døde i en alder av ett år. En av jentene døde av spanskesyken da hun var 15. En sønn var savnet i krigen i 1945. Han hadde samme navn som sin far, som hadde falt i krigen.

For moren var livet uten mannen tortur. Hun ønsket barna hennes et bedre liv og derfor forbød hun dem å gifte seg. Alle holdt seg til det. Hun var streng og disiplinert. I vinterhalvåret var det strikking og søm. Vintrene var isete og snørike – varme klær måtte til. Det ligger noen ting i kurven i håndarbeidsrommet rett foran soverommet.

De fire jentene fikk en hel bukse. Lin, servise, sølv … Men hva trengte de hvis de ikke fikk lov til å ha en egen familie. Så nesten hele buksa finnes i dag i skapene og på bordet i Christian Lassens Museum i Jardelund.

Etter morens død overtok Christian Lassen gården. Han ble formet av morens tøffe regiment, men han hadde ikke tatt på seg hennes seighet. Til gjengjeld derimot nøysomheten og verdsettelse av alt som har blitt tilegnet over tid. Han ville ikke kaste noe. Fordi alt kan brukes til noe på et tidspunkt.

Mye arbeid, lite moro, de mange gratis flaskene med likør eller snaps ble samlet et sted, men ikke drukket. Den siste boksen med de tomme ølflaskene kunne han ikke gi tilbake. Men den overlevde også produsentene og er nå et sted i skuret ved de lukkede flaskene.

Generelt er fjøset og det tidligere fjøset en opplevelse i seg selv. Jeg elsker slike miljøer. Jeg kunne vært låst her i timevis, og jeg ville ikke slutte å utforske. Åket til storfeet eller reservehjulene til trallene i vinduskarmene, de mange landbruksredskapene, plogene og verktøyene… Det drømmeaktige lyset som skinner gjennom vinduene og understreker stemningen… Her må sorteringen fortsatt gjøres, varene er så omfattende. Storfeet pleide å overvintre på stedet deres.

Christian Lassen drev gården sin til to år før sin død. Han tok seg av kyrne, kalvene som nettopp ble født og hestene. Men han varmet møysommelig opp huset sitt med torv. Det var ingen oppvarming. Den flotte kjøkkenheksen med kaffebrenner (for kornkaffe), strykejernet eller vaffeljernet varmet kjøkkenet. Peisen i stua ga kun varme der. Først da Peter Lassen i svært høy alder hadde overlevd en alvorlig sykdom på sykehuset, lot han seg rive med for å installere en varmeovn.

Familien Lassen var fattig. Det du oppdager i de tallrike gjenstandene fra barndommen i Christian Lassens Museum, alt ned til leker er nøye og verdifullt utvalgt og hadde stor verdi allerede i sin tid. Men det er bare å se på sykler, da får du en følelse av sparsommeligheten til Christian Lassen og søsknene hans. For hvis en sykkel ikke lenger fungerte, fungerte den fortsatt som reservedelsdispenser. Hva Christian Lassen ville ha å si til vårt kastesamfunn i dag …

Christian Lassen var selvforsynt tvers igjennom. Noen ganger kjørte han til Citti-Markt i Flensburg og prøvde det ut. Men du trengte ikke kjøpe det du kunne produsere selv. I det lille melkerommet laget han sitt eget smør. Den gamle parafinlykten står fortsatt på vindushyllen. Og melkeboksene, de er fortsatt skylt på veggen

Uansett hvor det er jobb, er det også fest, det er mat og drikke. Men Christian Lassen overlot samværet til gjestene til minne om den gamle puben. Dette omfattet også dansesalen, ellers ment som passasje for hest og vogn. I dag minner noen gamle radioer om den tiden, til og med en gammel Bang & amp; Olufsen. På tribunen til musikerne som spilte til dans, venter fiolinen med å klinge igjen.

I dag kan besøkende på Christian Lassens Museum i Jardelund prøve den ferske kaffen og nystekte vafler her eller pakke ut sin egen piknik. Og kanskje gå i virtuell dialog med Christian Lassen, hvis ånd lever i alle disse rommene.

Christian Lassen overlevde familien og ønsket at den over 250 år gamle gården skulle bevares for ettertiden. Han ga sin arv til en stiftelse med forbehold om at den skulle gjøres om til museum.

Ett år etter hans død ble Christan Lassens Minde Museum åpnet i Jardelund. Ingenting er renovert, fjernet eller endret. Christian Lassens Museum i Jardelund viser fortsatt den opprinnelige tilstanden som Christian etterlot seg etter sitt siste besøk.

Christian Lassens Minde Museum ligger på Kupfermülenweg 4 i 24994 Jardelund. Det er åpent hver fredag ​​mellom 14.00 og 17.00 , for grupper etter avtale.

I sommermånedene er det også flotte arrangementer, spesielt for familier og barn. De to små barna våre kjørte hjem med meg veldig inspirert og spurte når vi skulle tilbake hit.

Telefon til Christian Lassens Museum Jardelund: 04605/989 (Gudrun Lemke priv.)

p.s.
Det frivillig drevne museet ønsker gjerne yngre mennesker og de som har holdt seg unge til sinns velkommen til å være frivillige også her. Kanskje det ville vært et flott familieoppdrag.

Leave a Comment