Bugøynes – langs Varangerfjorden (Barentshavet)

Bugøynes, Barents Sea, Barentssee, Varangerfjord, Finnmark, Kodak Ektar, Leica Elmarit M 2.8 28 asph.| © mare.photo

Du kommer deg ikke en gang til Bugøynes. For å besøke denne vakre landsbyen, denne perlen av Barentshavet, trenger du en varm genser, en full tank, kjærlighet til den arktiske regionen og viljen til å oppdage et av de vakreste stedene i Nord. Et sted som ikke finnes andre steder.

Bugøynes – langs Varangerfjorden (Barentshavet)

Bugøynes er ikke bare en av de vakreste landsbyene på Barentshavet, det er også det eneste fiskeværet i Sør Varanger kommune. For å komme til Bugøynes, kjør langs den omtrent 20 kilometer lange Fiskevej på halvøya Buoddggidnjárga. Dette stikker ut på sørsiden av Varangerfjorden omtrent 20 kilometer inn i Barentshavet.

Hvis du kommer til Bugøynes med bil, bør du fylle bensin i tide. Den nærmeste bensinstasjonen ligger omtrent 90 kilometer unna, så tanken bør være nok i mer enn 200 kilometer. Dette er mer enn bare et velmenende tips, det sier heller noe om tilbaketrukketheten og begrenset infrastruktur til fiskeværet på Varangerfjord, Bugøynes. Men Bugøynes er absolutt synd, bare for å bli besøkt, bør du oppleve det ganske avslappet. Med tregheten i et Grønland Wales. Tross alt skyldes dette tregheten i den arktiske kulden opp til 400 år gammel.

Bugøynes, Barents Sea, Barentssee, Varangerfjord, Finnmark, Kodak Ektar, Leica Elmarit M 2.8 28 asph.| © mare.photo

Bugøynes, Barents Sea, Barentssee, Varangerfjord, Finnmark, Kodak Ektar, Leica Elmarit M 2.8 28 asph.| © mare.photo

Menneskene som bor i Bugøynes klarer ikke det, men de liker å bli gamle i landsbyen sin og vil aldri forlate den. Spørsmålet «.. snakker tysk» bør glemmes her. Noen turister sitter i den godt oppvarmede bobilen og vil ikke komme ut på grunn av de friske temperaturene. Her snakkes det mest om en blanding av samisk, finsk og nordsvensk, fordi finnene en gang grunnla Bugøynes. I dag bor rundt 200 mennesker fra 10 nasjoner her i Bugøynes. Noen er imidlertid bare over sommermånedene.

De har malt husene sine fargerike, bare den vakre trekirken i Bugøynes lyser i hvitt. At Bugøynes huser hus før 2. verdenskrig, er nesten et mirakel. Fordi Bugøynes skulle være den eneste landsbyen i Finnmark, som ikke ble brent ned av de tyske okkupantene.

Bugøynes – ekstreme øyeblikk i et ekstremt miljø

Bugøynes, Barents Sea, Barentssee, Varangerfjord, Finnmark, Kodak Ektar, Leica Elmarit M 2.8 28 asph.| © mare.photo

Bugøynes, Barents Sea, Barentssee, Varangerfjord, Finnmark, Kodak Ektar, Leica Elmarit M 2.8 28 asph.| © mare.photo

For det var et rykte på tidspunktet for den røde arméens fremrykk at de russiske soldatene sto rett foran halvøya Buoddggidnjarga, som Bugøynes ligger på. Det ville ha vært en dødelig blindgang for de tyske okkupantene, så de flyktet nesten fra stedet. De ble enige om at landsbyen ville bli spart hvis de ble ført ned fra halvøya …

Selv etter andre verdenskrig minket ikke turbulensen i denne paradisiske fiskerlandsbyen. Det en gang fiskerike Barentshavet ble plutselig fisket tomt. På russisk og norsk side tok de havet, som bare ga det. Den ene fiskeren etter den andre mistet eksistensen. Og så måtte stenge fiskeforedlingen. Det var på 1980-tallet. Det som var ille for folket i Bugøynes, var bra for Varangerfjorden og Barentshavet: Fiskebestanden kom seg igjen. Men fiskeforedlingsbedriftene kom ikke tilbake, fiskerne kunne ikke kvitte seg med sin beskjedne fangst og folket fant ikke noe arbeid.

I desperasjon sendte folket i Bugøynes et rop om hjelp i nasjonale aviser og spurte om noen ville ha dem lenger. De måtte bare forlate Bugøynes og gi opp hvis ingenting skjedde.

Og denne oppmerksomheten bidro til å etablere en oppdrettsvirksomhet og gjorde Bugøynes til den første fiskeværet som hadde et slikt anlegg i Øst-Finland.

Bugøynes og sjødyrene hans

Men en annen ugagn var ment å spre seg over Barentshavet. Den russiske kongekrabben sprer seg stadig mer og truet med å fortrenge alle arter. Disse store dyrene har ingen fiender under vann. Men i Bugøynes, så vel som i nabosamfunnene langs Varangerfjorden, ble dette sett på som en mulighet enn som en trussel og har siden den gang brukt disse ubudne gjestene til den edle menyen. I et lite akvarium i restauranten kan du se disse dyrene i live uten å måtte dykke, de er store. Med utstrakte armer når de størrelsen på vårt 10 måneder gamle barn under besøket.

Mindre er de på tallerkenen. Og de smaker godt. Som hovedrett, eller i en salat. Så du trenger ikke å dykke selv. Men det kan du. Mange dykkere liker å komme til Bugøynes. Fordi vannet er helt klart selv her i dybder opp til 50 meter. Dykkere blir alltid overrasket over overflod av fisk, og så fiskere i Bugøynes får pengene sine verdt.

I tillegg til fisk men også hval og rein står på menyen.

Vakre strender, klart vann og frisk polar luft i Bugøynes

Bugøynes, Barents Sea, Barentssee, Varangerfjord, Finnmark, Kodak Ektar, Leica Elmarit M 2.8 28 asph.| © mare.photo

Bugøynes, Barents Sea, Barentssee, Varangerfjord, Finnmark, Kodak Ektar, Leica Elmarit M 2.8 28 asph.| © mare.photo

Klart, turkisblått vann og grunt strand som understreker skjønnheten i fiskeværet. I nord beskytter steinene seg mot det til tider stormende surfe. Selv om vi bruker minst en genser på disse breddegradene om sommeren, er Gulf Stream-temperaturene ganske milde for et arktisk klima. Du bør ikke forvente mer enn minus åtte grader om vinteren og pluss 12 grader om sommeren.

Vannet inviterer imidlertid bare badstugjestene til å kjøle seg ned, fordi havet ikke blir varmere enn fire grader celsius. I tillegg kommer det plutselig vind eller storm. Raske, så veldig raske værendringer er normale her. På få minutter kan stedet dekkes med tåke og like raskt ryddes igjen. Du ser slike endringer formelt komme over havet. Og gå igjen.

Hjemme i Bugøynes – for et øyeblikk

Bugøynes, Barents Sea, Barentssee, Varangerfjord, Finnmark, Kodak Ektar, Leica Elmarit M 2.8 28 asph.| © mare.photo

Bugøynes, Barents Sea, Barentssee, Varangerfjord, Finnmark, Kodak Ektar, Leica Elmarit M 2.8 28 asph.| © mare.photo

Det lille fiskeværet i Sør Søranger har bare 230 innbyggere. At det ikke er noen bensinstasjon, hadde vi allerede. Men kan også være bra med livet. Mn tanker bare i utlandet, 90 kilometer unna. Men like uvanlig for oss er mangfoldet som finnes i en så liten landsby for innbyggerne og gjestene i Bugøynes. For gjester er det flotte overnattingssteder i hytter eller koselige gjesterom, for bobiler selv en liten parkeringsplass på vannet. De bør også bruke dette, de ødelegger etter størrelsen på et så lite sted ellers virkelig utsiktene for bildet. Fordi fint å se på er de solide, ikke de bølgende husene.

Bugøynes har kjærlige og hjertelige fristeder med typisk regionalt kjøkken som er så annerledes, men likevel så kjent. De som ikke bruker dem, i tillegg til gode kontakter med menneskene i området, savner mange kulinariske funn, selv om det bare er den klassiske vaffelen og kaffen, som det tilbys overalt i Skandinavia, uten mye å smake.

Vi ble forelsket i Bugøynes

Bugøynes rørte oss dypt. Det være seg gjennom lekeplassen med leketøyet sitt i sandkassen, eller gjennom den gamle kvinnen som fortalte meg at hun aldri har vært noe annet sted og ikke har savnet noe, det være seg gjennom åpenhet og hjertelighet hos unge og gamle mennesker. Denne lille fiskeværet forfører deg til å tenke et øyeblikk, kaste alt over bord, snu deg hit og bli her. Hvis vi bare hadde motet. som menneskene som bor her. Og lykkelig. Og la oss delta i disse dager.

Leave a Comment